Feeds:
Innlegg
Kommentarar

Kill bill.

Vi i fellesskapet er for tiden ganske blakke.

Men vi kommer sterkt tilbake etter påske – da kommer stipend og lån.

Fram til da, snylter vi på våre foreldres matskuffer.

Noen ganger skulle vi hatt mer penger. Innbiller vi oss selv.

I dag var Torbjørn og jeg på et studio, ikke hvilket som helst studio… et treningsstudio. Dette var min andre gang her i livet og Torbjørn sin 565 gang, så jeg velger å kalle han mester og meg selv lærling/læresvein eller disippel om du vil.

Her ser du Torbjørn etter dagens treningsøkt.

Her ser du Torbjørn etter dagens treningsøkt.

Det hele begynte i dag tidlig da vi begge kjente på ungdommens utømmelige kraftsenter hadde tatt bolig i våre arme legemer. Vi kjente begge på at disse kreftene måtte få spillerom.  Så i stedet for å vaske huset, klippe håret, hjelpe noen gamle damer, male gjerdet, skaffe oss en jobb eller noe annet fornuftig, skulle disse ungdommens krefter få sitt utspill på et treningssenter populert kalt treningsstudio. På et treningssenter betaler man for å dra å slite i noen apperater som har blitt dratt og slitt i av mange før meg. I motsettning til mange andre ting som man kan dra og slite i, endrer ingen ting seg med disse apperatene. De flytter seg ikke, de blir ikke bedre, reinere eller mer funksjonelle.

Så mens jeg satt der på et klamt skinnsete 110kr fattigere kjente jeg behovet for å gå til Skriften. Skriften, ikke som i en sliten bokcafe» ned i sentrum, men som i Bibelen, Guds uforandelige ord til oss mennesker. Hva sier skriften om det å trene?

Noen av svaret finner vi 1 Tim 4,8: «For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. »

Og Paulus forklarer i  1 Kor 4,24-27: Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal falle igjennom.

Paulus sier faktisk at kroppslig øving er nytting til noe, så der er unskyldningen for alle KRIK’ere og treningsstudioister.

Studenthest forts.

I går leverte jeg oppgaven. Phuu. Og Jeg har gleden av å melde at i dag fikk jeg mail fra Mhs, Nei, du teknte feil, jeg fikk godkjent. Så der har vi beviset! Mennesker med dysleksi kan få godkjent på høyskoleoppgaver. Jeg og Obama, vi inntar begge nytt land, vi bryter begge sosiale barrierer.

Fikk en komentar på bildet ang. alle bøkene, så jeg publiserer herved littraturlista.

Johonstad, Gunnar: Hånd bok til det Nye testamentet, Luther forlag 2007

Hvalvik/Stordalen: Den store fortellingen, Det norske Bibelselskap 1999

Kvalbein, Hans: Fortolkning til Matteusevangeliet, Luther Forlag 1998

Alexander, Pat og David: Biblex, Lion Publiching Plc (Hermon Forlag 2005)

Jack W. Hayford, Litt.D:Bibelen Guds Ord, Studieutgave, 2007 bibelforlage

Gud, Jeg Er: Bibelen, DnB 78/85

Johnstad, Gunnar: Ord i Bibelen, DNB, 1987

Studenthesten.

img_18761

Slik ser det ut når Johannes sammen med studiebøkene sine poserer til en av trysilknuts fotografer.

Tjo-hei, hvor det går unna med oppgaveskriving for KRL-studenten!

Jan Tore på besøk

Søndag kl 1900 kom en vellkledd herre på vår dør, Jan Tore var hans navn. Han skal bli her i to glade uker. Det blir stas. men hvem er så denne Jan Tore? Jeg kan røpe så pass at han er fra Karmøy og at han er tidligere ACTA-elev. Og da her jeg vell avslørt en del. Kristin, Torbjørn og jeg hadde gleden av å gå på ACTA med dette kjøttstykket.

Kan du ikke skrive litt om deg selv Jan Tore?

Selvsagt kan jeg det Johannes! 🙂

Jeg er Jan Tore Varne, en stakkars innvandrer fra Oslo som trengte et sted å bo når jeg skulle ha praksis i Stavanger i forbindelse med mitt Musikk, Menighet og Ledelse studie på Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Jeg var så heldig at jeg fikk krype våt, kald og ydmyk inn i hjemmet til mine brødre og søster i TrysilKnutsGate 23. Her trives jeg kjempegodt og gleder meg til resten av tida her!  Jeg blir nok å se i barnehagen i IMI hele neste uke ettersom del 2 av min praksis foregår der. Denne uka har jeg spilt inn en demo med Sveinung, det var kanon!

Peace and Love! (Over til Johannes igjen)
Takk for det Jan Tore. Da er dere litt oppdaterte om hva som er nytt i huset.


Hvorfor Trysilknut?

Siden dette er det første innlegget på bloggen vår, kjenner jeg behovet for å oppklare trenger seg på. Hvorfor i all verden heter bloggen trysilknut? Disse to svært forskjellige ordene satt sammen til et intetsigende og meningsløst ord. Er dette påfunnet til for å dra mennesker nærmere erkjennelsen av å være en del av et postmodernistisk samfunn, der samfunnets kjerne, familien, stadig mister sin verdi og rettmessige plass. Nei, det er ikke derfor. Men det er for å; på en fiffig og praktisk måte summere opp/lage et sammendrag av navnet på gaten vi bor i. Gatenavnet, hold deg fast, er: Trysil-Knutsgate 23. Dette svært så omdiskutetrte gatenavnet har blitt grunnvollen for svært mange fortvilte samtaler. Mang en gang har navnet nådeløst tvunget oss inn i oppklaringsprosesser med tilsynelatende/hørelatende tunghørte mennesker i den andre enden av telefonrøret, eller som i de fleste tilfeller trådløst nettverk, konkretisert i form av en trådløs telefon, populært kalt mobiltelefon. Så godt som i alle tilfeller må jeg gjenta adressen der vi bor opp til tre, fire ganger. Frustrasjon er stikkordet.

Hvorfor er dette gatenavnet så en sentral del av denne bloggen? Jo, nettopp fordi denne bloggen handler om individene som har sitt hjem ved denne adressen. Kristin, Geir, Torbjørn og Johannes.

Håper dette innlegget har vært avklarende, forklarende og har vekket din leselyst i en slik grad at du vil fortsette å ta del i våre liv i form av å lese det som dukker opp på denne såkalte bloggen.

vi blogger.

er ikke det gøy?